Vi har skaffet oss en hel rekke saueskinn og er i gang med hvert vårt prosjekt.

Lena har begynt enkelt, har delt opp et lite hvitt saueskinn og laget to deilige sitteunderlag. Det ene er firkantet, mens det andre er ovalt. Skinnene er kantet med teppesting. Vi sjekket opp en del sider for å finne ut litt om skinnfeller før vi satte i gang prosjektet, og fant fort ut at skinnfeller tydligvis ikke er skikkelige før de også har fått dekor på baksiden. Dette måtte prøves ut og vi gikk til anskaffelse av sjablonger og tekstilfarge.

Skinnet blir kantet med teppesting.
Av ett lite saueskinn ble det ett firkantet og ett ovalt underlag
Pus er ofte med i håndarbeidsprosjektene våre. Som katter flest har han en tendens til å legge seg oppå og oppi prosjekter.

Det var fort gjort å finne ut at å få et sjablongtrykk pent ikke er enkelt. Det første forsøket ble overmalt og fikk to enkle blomstersirkler i stedet for det opprinnelig tenkte motivet. Det gjør likevel nytten som sitteunderlag… Jeg kunne likevel ikke gi opp, og forsøkte i kveld med friskt mot, denne gangen med kun ett motiv. Første forsøk ble gjort med svamprulle som nok hadde litt for mye maling på seg. På andre forsøk ble sjablongen teipet fast og malingen ble påført med smal pensel. Jeg ventet også til malingen var tørket litt, før jeg fjernet sjablongen.

Sjablongen er teipet fast, og jeg krysser fingrene for at resultatet blir brukbart denne gangen.
Greit nok til å være andre forsøk.

Espen sin plan med de innkjøpte skinnene er å laget et jernalders skinnslag. Det kompliserte skinnslaget er satt sammen av en hel rekke stykker, trolig for å oppnå en god fasong og god utnyttelse av skinnet. Dette er et stort prosjekt som involverer mye arbeid, tenking og studier. Kveldens prosjekt for Espen er å tegne opp mønsteret. Det blir forstørret opp via rutenett til å bli full størrelse slik de faktiske skinnstykkene som skal sys sammen skal bli.

Det skal bli spennende å få med seg prosessen frem mot ferdig resultat. Det er et grunnleggende problem at en ikke vet hvordan man gikk frem for å dele opp saueskinnene, men det er tydelig at de har fulgt klare «regler» eller mønster, siden de fleste slike skinnslag har klare likhetstrekk. Første utfordring er å få skalert opp mønsteret. 

Espen tegner mønsteret opp i full skala. Dette er både plass- og ikke minst konsentrasjonskrevende arbeid.