Hvordan er jernalderhusene å bo i, og sengene å sove i? Dette var noe av det vi var mest spent på i forhold til vår reise til jernalderen. Vi bodde i det såkalte Langhuset som var bygget etter generelle mål og konstruksjoner, dvs en slags gjennomsnitts eller typisk jernalderhus, og ikke eksakt kopi av ett spesielt hus. Langhuset vårt hadde noen få glugger i veggen på ene langsiden, to gjennomgående dører og en liten ljore i taket. Dette utgjorde de eneste naturlige lyskildene i huset. Når mørket seg på utenfor ble det fort stummende mørkt inne. Også på dagtid når det var lyst ute, var det mørkt inne, ikke minst når det var sol og skarpt lys, ble kontrasten stor slik at det var vanskelig å se. Alt i informasjonen fra Sagnelandet Lejre i forkant av oppholdet, var vi blitt anbefalt å ta med lommelykter og ekstra batteri. Denslag moderne ting fikk vi lov å bruke utenom åpningstiden – og det trengtes! Det var mørkt!

Stallen i ene enden av huset ble brukt til oppbevaring av våre private ting, klær, utstyr, badetøy og soveposer (ja, vi hadde med soveposer). Her var det ingen lyskilder og stallen hadde halm på gulvet, kan tro det var mørkt og uoversiktlig her, og lommelyktene var helt uunværlige, tenkt hvis vi skulle brukt åpen flamme eller lys for å finne frem her, det ville vært brannfarlig.
Sengene var plassert i boligenden, langs veggene. Det var to relativt smale senger på langveggene, der vi voksne sov. Barna ble plassert fem stykker i en stor seng som dekket nesten hele gavlveggen, og lå med hodene mot veggen og føttende mot gulvet. Dette var innerst i den mørkeste delen av huset, og det var rift om lommelyktene ved leggetid. Sengene var dekket med halm og skinnfeller, og vi plasserte våre soveposer oppå dette. Det trengtes litt justering av humper og dumper i halmen for å få noenlunde greit underlag å sove på, ett ørlite hakk opp fra liggeunderlagene i teltet som vi ellers brukte på ferien vår. Et litt artig og koselig poeng var det at beboerene før oss hadde plassert buketter av ryllik mellom halmen og fellene, dette var en fin gest som vi førte videre. Rylliken skulle holde småkryp og stikkende plager unna. Om det virkelig var rylliken, eller det faktum at husene var gasset tre uker i forveien, så var det ikke mye stikkende eller bitene småkryp å merke. Vi hadde i grunnen forberedt oss på noen stikk og bitt, og var veldig lettet over å oppdage at dette ikke ble noe problem.

Vi var heldige å ha godt vær i løpet av uken vår i jernalderen, slik at vi for det meste oppholdt oss utendørs, både når vi laget og spiste mat, og på kveldstid rundt bålet. Vi var likevel «heldige» nok til at vi en av dagene hadde regnvær slik at vi måtte foreta matlagingen innendørs, og dermed også oppholdt oss samlet i huset alle 20. Langhuset vårt egnet seg best til matlaging på grunn av utformingen av ildstedet. Det ble en helt spesiell atmosføre av regnvær på utsidene og bålet inne. Vi oppdaget at intensiteten på bålet spilte inn på mengden av røyk i rommet, bål med god fyr gav mindre røyk enn et lite bål. På grunn av brannfaren fikk vi ikke brenne med høyere flammer enn ca til knærne på en voksen person. Dette hadde vel med gnistregn opp mot halmtaket å gjøre. Dersom flammene ble holdt under dette målet rakk glørne å slukke før de nådde taket og ljoren.

Vi var glade for å ha fått prøve litt innendørs jernalderliv også på dagtid, men oppdaget fort at det var veldig bra at vi hadde hatt fint vær og kunne være så mye utendørs. Det opplevdes nokså trangt å være så mange personer innendørs samtidig, og ungene måtte passes på for ikke å tråkke på ildstedet eller gå i veien for matlagingen. Det var dessuten merkelig nok ingen bord i husene, som gjorde at benkene måtte brukes til å sette fra seg ting på, og det dermed ble lite sitteplasser. Forklaringen vi fikk var at det ikke var kjent noen bord fra jernalderen, bare krakker, benker og kister. Vi tror likevel at jernaldermenneskene må hatt bord. Det meste av både hus og inventar er tross alt basert på gjetninger, så hvorfor skulle de ikke hatt bord, noe annet ville vært upraktisk. Kunne de sette sammen en krakk og en benk, kunne de nok saktens også ha laget bord.

Artig å lese om erfaringene dere gjorde. Får et bedre innblikk i livet den gang ut fra det dere skriver. Jeg tror nok også de hadde bord slik dere antyder, men kanskje at kistene også ble brukt som bord og til å sette ting fra seg på. Flerbruk var nok et nøkkelord.
Hadde dere ikke noe ordentlig ildsted i huset? På bildet ser det liksom ut som dere har tendt opp midt på gulvet bare…
Ildstedet er bygget av leire blandet med halm og kumøkk. Det er faktisk høyere enn gulvet. Under overflaten ligger en stor stein, som magasinerer varme. Dette er en kopi av et ildsted fra et jernalderhus i Vestervig i Nordvest-Jylland.