Dagen vi ankom Sagnlandet Lejre gikk i hovedsak med til praktiske gjøremål. En viktig del av dette var å få utdelt klærne vi skulle bruke denne uken. Familiene i de tre bebodde husene i landsbyen Lethra gikk etter tur opp på tekstilloftet, hvor det ble plukket ut passende klær. Klærne i Lejre er håndlagede og plantefargede, for å være mest mulig autentiske, og bygger på tekstilfunn fra offermyrer og graver fra førromersk og romersk jernalder. De la vekt på at vi skulle føle oss vel, og at fargene på benklær og overklær skulle stå mest mulig i stil reint statusmessig. Dessuten skulle vi ha klær for varmt, vått og kaldt vær, for dag-, kvelds- og nattestid. Det sier seg selv at det tok litt tid før alle var ferdig utrustet og fornøyd… Deretter kunne jernaldermenneskene toge inn i landsbyen med krukker, kar, mat og annen utrustning. Vi var klare til å ta fatt på eventyret!

Mestparten av tiden var det så varmt at mennene kunne gå med korte ermer og bare ben. Til kveldsbruk hadde de lange bukser og langermede kjortler.
Lena valgte å bruke todelt drakt fremfor den sylindrede peploskjolen. Et stort vidt, rutete skjørt som i Huldremosefunnet, og en kortermet trøye. Sigvald hadde bukse og langermet kjortel når det var kjølig, og kortermet kortel når det varmt.
Selv barnebuksene var sydde etter modell av brokene fra Damendorf (som her) eller Thorsberg.
Buksene til Malvin forteller at terskelen for å kassere håndlagde klesplagg er høy. De fleste klærne var lappet og bøtet, i større eller mindre grad, akkurat som man ville gjort i jernalderen.
Oline er vant med peploskjole fra hjemlig jernalder, og ville forsøke todelt klesdrakt. De fargeglade båndene i beltet ble en av de mest populære syslene under oppholdet for barna spesielt.