Julens store prosjekt ble ferdig helt på tampen av året: et saueskinnslag med mørk pels i størrelse Espen. Så har man jernalderklær for allslags vær…   

Siste hånd på verket. Forsterkningene til stroppene, som skal hindre at skinnet trekkes i stykker under lukking. Man kan se at huden på fingrene trenger en pause nå.

Dette er det andre skinnslaget i rekken, og sikkert det siste på en god stund. Et slikt prosjekt legger beslag på mye tid og krefter. På bloggen er det tidligere vist et litt mindre skinnslag med lys pels, «kladden» til dette. Begge er laget etter mønster fra et som er funnet i Sørgårds Mose ved Daugbjerg i Danmark, godt og vel 2000 år gammelt.

Originalen hadde skinnsiden ut og pelsen inn. Kragen ser best ut, og er mest komfortabel når den er brett ned.
Slaget trenger en omgang med fett for å få rett patina.

Denne gangen er det brukt

Det fins også skinnslag som ble båret med pelssiden ut. Man kan godt gjøre det med dette.

nesten tre digre sauefeller med brun pels i ulike nyanser, som gir en mer «jernaldersk» look og en livligere overflate på pelssiden. Den mykeste og fineste pelsen er brukt til kragen, som gjør det ekstra behagelig å ha på seg. Det faller ganske naturlig å brette ned kragen, og det tar seg best ut. Nå er det også brukt saueskinn til reimer, siden disse skinnene var mye mer solide enn de forrige som ble brukt. Tyngden på plagget og kraften som trengs for å knyte stroppene tilsier at man må skifte reimer fra tid til annen, så det er nok lurt å ha noen i reserve.

Man skulle jo gjerne ha vist frem plagget i full jernaldermundur, men alt slikt ligger igjen på Hordamuseet. Germanerne kunne jo angivelig gå ganske lettkledt under skinnkappene ifølge romerske kilder, men det passer seg ikke her. Vi ber derfor om unnskyldning for de moderne klærne på bildene. Mer tidsriktig oppdatering følger på nyåret.

Vi benytter sjansen til å ønske alle som følger bloggen et godt og fredelig år!